Jomsvikinga saga er talin ritud i kringum 1200. Hun segir i upphafi fra elstu Danakonungum sem areidanlegar heimildir eru til um, Gormi hinum gamla, konu hans og sonum, en i sidari hluta fra samfelagi vikinga i Jomsborg vid Eystrasalt. Sögunni lykur a herferd Jomsvikinga til Noregs thar sem their maeta Hakoni jarli og Eiriki syni hans i snarpri og tvisynni orrustu i Hjörungavogi, en bida osigur.
Frasögnin naer hamarki i lysingunni a aftökum Jomsvikinga, sem syna mikid aedruleysi og hetjuskap og ögra bödlum sinum. Sagan er fyrst og fremst skemmtisaga; höfundur laetur ser stadfraedi og sannfraedi i lettu rumi liggja og synir konungum og ödrum höfdingjum algert virdingarleysi. Tvaer drapur um bardagann i Hjörungavogi fylgja utgafunni: Jomsvikingadrapa eftir Bjarna Kolbeinsson Orkneyjabiskup og Buadrapa eftir THorkel Gislason. THa fylgja thessu sidasta bindi konungasagna nokkrir thaettir, einkum ur Flateyjarbok, sem hafa ekki adur birst i ritrödinni.
THorleifur Hauksson og Marteinn Helgi Sigurdsson gafu ut med inngangi og skyringum. Ritstjori: THordur Ingi Jonsson.
Islensk fornrit series